ExScientologyKids.com - Delcaration of Astra Woodcraft Norwegian

From Operation Translation

Under Translation! This text is currently being translated. By the order of galactic ruler Xenu, You can either: 1) Not delete it, or 2) Translate it yourself.

Astra Woodcrafts erklæring

Jeg, Astra Woodcraft, erklærer følgende:

1. Jeg er over 18 år.

2. Uttalelsene i denne erklæringen er basert på min egen kunnskap og erfaring, og jeg kan avgi vitnesbyrd om dette dersom jeg skulle bli innkalt som vitne i en rettssak.

3. Jeg ble født i London, England i 1978. På denne tiden var min mor medlem av scientologikirken.

4. Da jeg var 5 eller 6 år gammel tok min mor meg med til scientologiorganisasjonen i England som bærer navnet Saint Hill. Denne organisasjonen er lokalisert til East Grinstead, Sussex. Der mottok jeg omkring 12 timers "auditering". Auditeringen jeg mottok besto av at en "auditør" ga meg kommandoer som de følgende: "se på den veggen, takk, gå bort til den veggen, takk, berør veggen, takk, gå bort fra den veggen, takk". Det ble krevd at jeg gjentatte ganger skulle følge disse kommandoene.

5. Under oppveksten min i England, frem til jeg var syv år gammel, brukte min mor scientologiens teknologi mot sykdom. Hvis jeg skadet meg krevde hun at jeg skulle gjøre "kontakthjelp" (Contact Assist). Dette innebar at dersom jeg skadet meg selv, måtte jeg berøre skadestedet om og om igjen til det føltes bedre, og jeg fikk ikke lov til å stoppe før det var blitt bedre. Hvis jeg var syk ga min mor meg "berøringshjelp" (Touch Assist); jeg la meg ned og lukket øynene mine, og hun berørte meg med fingeren sin og sa "føl fingeren min". Dette ble også repetert til jeg følte meg bedre. Jeg ble aldri bedre som følge av disse handlingene, men måtte late som om det virket fordi hun ikke ville slutte før jeg hadde sagt at jeg følte meg bedre.

6. Gjennom alle mine år i scientologien følte jeg meg ikke én gang vel på slutten av en auditering. Jeg fant på "wins" for å bli ferdig med det, følte meg vanligvis lettet fordi det var over, og gruet meg til å skulle gjennomgå det på nytt. Jeg holdt dette alltid hemmelig, for etter scientologiens regler betyr det å ikke få fremgang etter auditering at man er en undertrykkende person (SP; Suppressive Person).

7. I 1986, da jeg var syv år gammel, døde morfaren min. Han etterlot henne en del penger, og hun brukte disse pengene til å dra til "Flag". Flag er det høyeste nivået av scientologiens treningsorganisasjoner, og er lokalisert til Claerwater i Florida. Mens hun var der ble hun rekruttert til Sjøorganisasjonen (Sea Org), som er et sted hvor mennesker dedikerer hele sitt liv, og formodentlig den neste milliarden av år, til scientologiens mål; å "klarere planeten", noe som innebærer å få alle mennesker i verden inn i scientologien, og å prosessere dem til nivået "klar" (clear). Hun ringte oss og fortalte at hun var blitt medlem først etter at hun hadde begynt å arbeide der.

Hun fortalte oss at vi alle måtte bli med, at vi skulle flytte til Flag for å bo i en nydelig leilighet, at vi barna skulle gå på en meget god privatskole, og at scientologien skulle betale for alt sammen. Hun fortalte oss i tillegg at min far og hun ville få bonnuser, fritid annenhver helg og familietid hver kveld.

8. Da vi ankom Sjøorganisasjonen i Clearwater i 1986, bodde min mor, søster, bror og jeg alle sammen på et motellrom i flere uker. Vi ble så flyttet til hovedboområdet for de av Sjøorganisasjonens medlemmer som hadde unge barn. Dette stedet bar navnet QI (Quality INN), og på dette tidspunktet sluttet min far seg til oss. Som sagt; vi bodde på et lite motellrom. Vi bodde alle fem på dette rommet i cirka tre måneder, til min bror flyttet ut. Etter dette bodde vi fire gjenværende familiemedlemmer på det samme rommet i omkring et år, hvoretter jeg ble flyttet til en sovesal med fire eller fem andre jenter. I denne sovesalen sov jeg på en sofa ettersom det ikke fantes noen seng til meg. Der ble jeg boende i enda et år, og dette var vår tid i Clearwater.

9. Vi ble aldri sendt på noen privatskole slik det var blitt lovet. Isteden gikk vi på en lokal, offentlig skole. Jeg kan bare huske tre dager hvor min mor hadde fri av de to årene vi tilbrakte der. Hun var nesten aldri sammen med familien om kvelden (1 1/2 time), men ble heller på arbeidsplassen på den andre siden av byen. Etter å ha tilbrakt et år i Clearwater ble min far sendt avgårde for å bidra til renovasjonsarbeidet på Sjøorganisasjonens skip Freewinds. I og med at jeg var flyttet til en sovesal, min far hadde reist og min mor ikke tok fri for å tilbringe tid med familien, så jeg nesten aldri mine foreldre.

10. På et tidspunkt under oppholdet i Clearwater reiste vi tilbake til England for å ta oss av visumene våre. Min far, bror og jeg tryglet min mor om å ikke ta oss med tilbake til Florida fordi vi mislikte det så sterkt. Jeg gråt mye over dette. Min mor nektet, og insisterte på at vi skulle reise tilbake.

11. De to årene vi bodde i Clearwater gikk jeg på skolen til kl 14, og deretter jobbet jeg på Kadettorganisasjonen (Cadet org). Her utførte vi arbeid som for eksempel vasking. Vi jobbet i helgene også.

12. I 1988, da jeg var ni år gammel, ble min mor overført til mellomlederskiktet av styret i Sjøorganisasjonen som befinner seg i Los Angeles, California. Når vi ankom der tok min far permisjon for å skaffe visum, samt for å jobbe slik at vi kunne nedbetale gjeld. Etter ankomsten i Los Angeles ble vi innlosjert i en nedslitt studioleilighet. Etter å ha bodd der i omkring én måned betalte min far for en skikkelig leilighet slik at vi kunne flytte inn der.

13. I cirka ett år, fra jeg var ni til ti år gammel, var jeg i Kadettorganisasjonen i Los Angeles. Dette er stedet hvor barn av Sjøorganisasjonens medlemmer går. På dagtid gikk vi på skole i en bygning de hadde leid hvor det var to klasserom; ett for eldre barn, og ett for yngre. Læreren hadde ikke lærerutdannelse eller autorisasjon, men var trent opp som "scientologileder" (Scientology "Supervisor"). Vi hadde ingen undervisningstimer, men arbeidet isteden direkte med bøker, og måtte lage "demonstrasjoner" i leire av det vi studerte. Hvis vi på noe vis ikke oppførte oss i klasserommet ble vi kort og godt kastet ut av rommet. Dette skjedde meg ved flere anledninger. En gang, da jeg var 10 år gammel, skulle det være inspeksjon av skolen vår. Mange av barna ble tvunget til å være der til klokken 03 på natten for å vaske og rydde området.

14. Hver dag etter skoletid ble vi tvunget til å arbeide. Vi ble sendt til kjelleren i et av Sjøorganisasjonens hovedkontor for å gjøre arkivering, da det var enorme mengder av papirer som hadde samlet seg opp. Når arbeidet var over omkring kl 21-22 sov vi i smale senger eller rett på gulvet med biter av tepper over oss for å holde varmen. Min mor plukket meg opp når hun var ferdig på jobben. Såvidt jeg kan huske var dette mellom kl 23 og 24.

15. Etter å ha vært i Kadettorganisasjonen i omtrent ett år nektet jeg å dra tilbake.

Det var flere ting som sammen førte til at jeg besluttet dette. Én gutt der ble opprørt, klatret opp på toppen av et skilt og truet med å hoppe og ta sitt eget liv; en annen gutt kastet en kakerlakk på meg og sparket meg. Min mor forsøkte hele tiden å få meg til å bli, men jeg nektet og flyttet inn sammen med min far.

Jeg fortsatte å gå på skolen deres, men etter noen måneder ble jeg fortalt at jeg enten måtte arbeide i KAdettorganisasjonen eller slutte på skolen deres.

På dette tidspunktet meldte min far meg opp ved en privatskole. Fordi min mor insisterte på at det måtte være det, var dette en scientologidrevet skole.

16. På scientologiskolen jeg gikk på, som het "Ability Plus", var det nok en gang to klasserom; ett for eldre barn, og ett for yngre.

Det var ikke noe skikkelig pensum, og ingen studenter hadde noensinne tatt endelige videregående eksamener - selv om de havdet at man kunne det. Det var ingen undervisningstimer.

Vi jobbet kun direkte med bøker og "sjekklister". "Læreren" vår brukte mange timer på høytlesning fra L. Ron Hubbards science fiction-bok "Battlefield Earth".

17. Da jeg var 14 år gammel begynte jeg på et scientologikurs ved Kjendissenteret (Celebrity Centre) i Hollywood. Kort tid senere ble jeg kontaktet av to rekrutteringsansvarlige for Sjøorganisasjonen. De arbeidet med å rekruttere folk til Brigde Publications, som er en del av Sjøorganisasjonen. De fortalte meg at jeg, dersom jeg ble med i deres gruppe, ville bli betalt minstelønn (som var flere hundre dollar per uke, mye penger for en 14-åring); at jeg ikke måtte gå med uniform som de fleste andre medlemmer av Sjøorganisasjonen; og at jeg ville kunne fortsette på skolen og gjøre ferdig utdannelsen min. De fortalte meg også at jeg kunne få barn når jeg ble eldre og ønsket det. De brukte flere timer på å forsøke å overtale meg, og fortalte meg blant annet at det eneste som holdt meg tilbake var mitt "reaktive sinn" ("reactive mind"). Navnet på dem som forsøkte å rekruttere meg var Gavin Potter og Malcolm Chisholm. JEg endte opp med å si meg villig til å bli med. En av grunnene var at min mor og bror hadde forsøkt intenst å rekruttere meg, så jeg visste at dette ville gjøre dem glade.

18. Kort tid senere begynte jeg i "Eiendomsprosjektstyrken"/EPF ("Estates Project Force", EPF), som er en slags treningsleir for Sjøorganisasjonen. Jeg begynte i mai 1993, og tilbrakte omtrent to uker der. dAjeg først ankom måtte jeg fylle ut et "livshistorie"-skjema hvor jeg måtte skrive ned eventuelle seksuelle opplevelser jeg hadde hatt, alle mine venners navn, og dusinvis av andre ekstremt peronslige detaljer. Jeg måtte også undertegne en kontrakt med varighet på en milliard år. Jeg fikk aldri arbeidstillatelse.

Timeplanen min på EPF var omtrent som følger: 06:30 - stå opp og kle seg; 07:00 - frokost; 0730 - mønstring; 0730-0800 - løpe rundt for å tømme alle askebegere og søppelspann utenfor tre forskjellige bygninger; 0800-1300 - studere Sjøorganisasjonens regelverk; 1300 - mønstring og skopussing; 1315-1345 - lunsj; 1345 - mønstring, trening og marsjering; 1415-1900 - jobbing, som inkluderte vasking av kjeler og stekepanner, tette toaletter, gulv og mye annet; 1900-1930 - middag; 1930-2200 - mer arbeid; 2200-2230 - dusjing; 2230 - mønstring; 2315 - sengetid. Denne timeplanen gjaldt syv dager i uken.

19. Etter at jeg var ferdig på EPF i juni 1993 begynte jeg å arbeide ved Bridge. Samme dag som jeg påbegynte arbeidet der ble jeg fortalt at jeg skulle overflyttes til en annen organisasjon i to måneder. Jeg ble fortalt at jeg ikke hadde annet valg enn å gå med på det fordi jeg ikke hadde status som "ansatt". Jeg begynte å utføre sekretærarbeid ved kontoret til International Justice Chief. JEg måtte bruke militær uniform. Etter å ha arbeidet der i omkring tre måneder ble jeg fortalt at jeg skulle overflyttes på permanent basis til en annen organisasjon, og at jeg fortsatt ikke hadde noe valg ettersom jeg ikke hadde status som ansatt. Organisasjonen jeg ble overført til var den Internasjonale treningsorganisasjonen (International Training Organization). De ansatte her ble betalt $15 per uke, og fikk ris og bønner fordi de verken hadde penger eller mat. Jeg forsøkte å nekte å dra dit, men ble om og om igjen fortalt at jeg ikke hadde noe valg. Etter å ha kommet dit følte jeg at jeg ikke kunne overleve på gjenoppvarmede bønner og ris som ble servert til hvert eneste måltid, så jeg begynte å ta annen mat som ikke var ment for oss - fordi jeg sultet. Dette ble ansett for å være tyveri. Det hele varte i omtrent ett år.

20. De første seks månedene jeg var i den Internasjonale treningsorganisasjonen (ITO) arbeidet jeg som resepsjonist. Fordi jeg ikke kunne gå fra arbeidsplassen min uten å finne en som kunne erstatte meg, fikk jeg problemer med å møte opp til de daglige seks timene på skolen. Skolen her var, nok en gang, av dårlig standard. Alle de omkring 60 barna som gikk der var plassert i ett rom, med én person som ikke var utdannet lærer. Vi hadde ingen undervisningstimer, intet pensum og ingen måte å bli ferdig med skolen på; man sluttet bare å gå der når man ble 18 år eller fikk en GED (bekreftelse på generell læringsutvikling).

21. Kort tid etter at jeg ble medlem av Sjøorganisasjonen, fortsatt 14 år gammel, havnet jeg i et forhold med et annet medlem ved navn Jason Merrill. Jason var 21 år.

Etter to måneder ble vi sterkt presset av høytstående ledere innen organisasjonen til å gifte oss. Dette fordi man i Sjøorganisasjonen ikke har lov til å gjøre noe annet enn å kysse før man er gift, og dersom man gjør noe mer risikerer man å bli sendt til Rehabiliteringsstyrken/RPF (Rehabilitation Project Force, RPF). Å bli sendt til RPF innebærer tungt arbeid i minst et år. I desember 1993, like etter at jeg hadde fylt 15 år, dro Jason og jeg til Las Vegas for å gifte oss.

22. Etter at vi hadde giftet oss hadde ikke Sjøorganisasjonen noe rom hvor vi kunne bo sammen, så vi ble fortalt at vi måtte bo på hver vår sovesal til de fant et rom vi kunne dele. Dette viste seg å ta flere måneder. Isteden bestemte vi oss for å bo lengre nede i gaten, i Jasons foreldres hus. Vi bodde her i omkring fire måneder, i visshet om at vi ville få store problemer dersom det ble oppdaget. Grunnen var at det er mot reglene for medlemmer av Sjøorganisasjonen å bo utenfor kirkens fasiliteter.

23. Etter ca fire måneder kom "Executive Director International" og "Commanding Officer" fra CMO International, en del av scientologiens toppledelse, for å inspisere org'en vår. De spurte om jeg kjente til noen som ikke bodde i Sjøorganisasjonens fasiliteter, og I følte meg tvunget til å tilstå at min mann og jeg ikke gjorde det. Vi ble umiddelbart beordret tilbake til Sjøorganisasjonens fasiliteter, og ettersom det fremdeles ikke var noen rom tilgjengelig bodde vi på et lagerrom som var 3/4 fullt av varer i en uke. Vi sov på gulvet, og det var ingen vinduer.

24. Etter en uke på dette rommet ble vi flyttet til et eget rom, men én uke senere ble dette rommet tatt fra oss, og vi ble flyttet til en annen bygning.

Vi fant ikke ut at vi var blitt flyttet før etter at annet personale hadde fjernet eiendelene våre. Rommet vi ble flyttet til manglet en vindusrute som aldri ble byttet ut, hadde et svært gammelt teppe og maling som skallet av. Vi delte bad med to andre par, og hadde ingen lyspære, intet dusjforheng og mesteparten av tiden heller ikke varmtvann. Dette rommet bodde vi på i seks måneder.

25. Etter å ha vært resepsjonist ved ITO i seks måneder, ble jeg overført til posisjonen "Master at Arms" og siden ble jeg sjef for inspeksjoner og rapportering. Jeg var ansvarlig for å håndheve "etikk og justis" for de 100 ansatte i ITO og de 50-100 studentene som var under opptrening. Min første oppgave var å håndtere en 40 år gammel mann hvis kone hadde vært bortreist på opptrening i to år. Han hadde masturbert, noe som anses for å være brudd på etikkreglene ("out-ethics"), og jeg skulle få ham til å stoppe. Jeg var 15 år gammel.

26. På denne posten måtte jeg også håndtere personer som ønsket å forlate Sjøorganisasjonen. Jeg måtte overbevise dem om at de skulle bli, og hvis de nektet måtte jeg tvinge dem til å utføre hardt arbeid og beordre dem til å gjøre "skriftemål". Dette tok ofte opptil 6-12 måneder å fullføre før de fikk forlate organisasjonen. Ett par ønsket å dra, og dro to ganger uten tillatelse, men kom tilbake.

Å dra uten tillatelse kalles "blowing". Jeg ble beordret til å sette dem under streng overvåkning fordi det ikke var andre som kunne passe på dem. Jeg ble så beordret til å plassere en madrass utenfor døren deres, og å binde armen min til dørhåndtaket mens jeg sov for at de ikke skulle kunne snike seg ut. Regelverket ble snart slik at alle som ønsket å forlate organisasjonen måtte underlegges overvåkning for å hindre dem fra å dra.

27. Jeg ble beordret til å utføre overvåkning mangfoldige ganger mens jeg var i Sjøorganisasjonen.

Enhver person som innrømmet å ha selvmordstanker ble umiddelbart satt under overvåkning. JEg ble beordret til å utføre denne type overvåkning av ledere ved Det religiøse teknologisenteret, CMO og OSA. Min daværende mann tilbrakte ca ni måneder med å vokte et medlem av Sjøorganisasjonen som var på OT-nivå. Årsaken til overvåkningen ble hemmeligholdt. I denne perioden ble hun gravid og hadde en spontanabort. Hun ble voktet 24 timer i døgnet; min mann og en annen mann voktet henne på dagtid, og et annet medlem av personalet voktet henne om natten.

28. Jeg ble også beordret til å etterforske og finne den "undertrykkende personen" ("Suppressive Person", "SP") hvis en avdeling ikke leverte gode nok resultater. Jeg måtte få folk til å skrive ned sine "overts & withholds" (ting de hadde gjort som ikke var bra), motta "skriftemål", gjøre bot etc. Jeg måtte også skrive en SP-erklæring på en dame som allerede hadde fått tillatelse til å dra, men som så ble beordret til å gjøre flere skriftmål og hadde problemer med å skaffe transport for å komme og utføre dem. Hun ble så tvunget til å bryte kontakten med familie og venner som var i Sjøorganisasjonen, og hennes mann ble beordret til å skille seg fra henne, men han nektet.

29. Mens jeg var i Sjøorganisasjonen begynte jeg å delta stadig mindre på de seks ukentlige skoletimene. Jeg fikk ikke noen til å passe jobben min, og fikk problemer hvis jeg forlot den. I tillegg ble skoletilbudet redusert ytterligere, til at vi satt hele dagen på et rom og gjorde stave- og matteoppgaver. Da jeg var 16 år deltok jeg sporadisk, etter fylte 17 deltok jeg ikke i det hele tatt. Jeg tenkte at det ikke gjorde noen forskjell ettersom jeg ikke lærte noe mens jeg var der uansett. Jeg lærte ikke matte, historie, vitenskapsfag, samfunnslære eller engelsk. Jeg gjorde bare staveoppgaver, leste bøker etc. Etter at jeg hadde fylt 18 fikk noen av ungdommene lov til å ta sine læringstester ("GED"-test; "General Education Development"-test). Fordi jeg var over 18 fikk jeg ikke gjøre dette, det var "ingen grunn til det" ettersom jeg ikke lenger var lovpålagt å gå på skole. Det var velkjent at lovens minstekrav for skoleundervisning av mindreårige var 20 timer i uken. Vi ble fortalt dette, men det ble fullstendig ignorert.

30. FRa jeg var 14 år gammel hadde jeg en formell timeplan som startet kl 08 om morgenen og varte til kl 22 på kvelden, men jeg jobbet regelmessig utover disse tidene, noen ganger til kl 02-03 på natten. Vi fikk 30 minutters lunsjpause og 45 minutter til middag; ingen andre pauser. Vi ble regelmessig beordret til å jobbe i deler av matpausene våre, og fikk noen ganger problemer om vi gikk i kantinen utenom spisetidene våre. Timeplanen gjaldt syv dager i uken, men vi fikk søndag morgen fri til å gjøre klesvask og vaske rommene våre. Lørdagene utførte vi renovasjonsarbeid og lignende. DEt var en periode på ca tre uker i 1995, mens jeg ennå var mindreårig, hvor det var stort press for å trykke opp nye regelverk i forbindelse med revisjon av all scientologi-"teknologi". (Dette er kjent som "The Golden Age of Tech" innad i kirken.) I denne perioden ble alt personale, inkludert mindreårige, beordret til å arbeide bokstavelig talt døgnet rundt for å produsere disse regelverkene og sette dem i permer. Min jobb var å gå rundt og vekke personale som hadde sovnet få dem til å gjenoppta arbeidet. Jeg kunne sovne mens jeg kjørte bil. Jeg fikk ca to timers søvn per natt i denne perioden, men flere ganger fikk jeg ikke sovet på to eller flere døgn i strekk. Jeg ble beordret til å kjøre rundt til tross for at jeg sovnet ved rattet og var fullstendig usammenhengende på grunn av søvnmangel. En gang falt jeg i søvn ved et uhell da jeg hadde parkert bilen, og våknet ikke før tre timer senere av at en parkeringsvakt banket på bilruten. Da denne "evolusjonen" var over, ble personalet belønnet med en tur på kino...

31. Omkring 1996, da jeg var 16 eller 17 år, ble det utført en reorganisering. Jeg ble da plassert som leder for etikk- og sikkerhetsavdelingene for hele mellomledelsen, kjent som "Flag Liason Office". En dag kom sjefen for "Security International", Jeff Porter, og beordret meg til å finne personale til å passe sikkerheten ved et arrangement. Jeg gjorde det ikke, da jeg ikek anså det for å være min oppgave. Han kom så tilbake og skrek til me, dyttet meg opp mot en vegg og skrek enda mer mens han holdt meg opp mot veggen og spyttet i ansiktet mitt. JEg klaget på dette, men ingenting ble gjort for å håndtere det.

32. Da jeg var 18 ble jeg overført til en annen jobb i dataavdelingen. Dette var fordi noen sa at jeg ikke var kvalifisert for jobben jeg hadde hatt fordi jeg hadde prøvd marihuana som 13-åring. Jeg jobbet i dataavdelingen i ett år. Min overordnede, Wayne Furness, trakasserte meg jevnlig. Da jeg først begynte å arbeide for ham begynte han å kalle meg lesbisk, og fortalte en annen jente og meg at vi var lesbiske. Jeg ble veldig opprørt, og skrev til slutt en rapport til hans overordnede. Hun ba ham slutte, ingenting annet. Han sluttet å kalle meg lesbisk, men fordi jeg hadde rapportert ham fortsatte han med å kalle meg andre nedsettende ting, som "totonns Tessie" (jeg var ikke det minste overvektig, 168cm høy og 59kg), og si at jeg hadde "myk hud" etc. Når han sa disse tingene ble jeg svært opprørt, og da påsto han at jeg hadde ting skjult og at jeg måtte tilstå disse tingene for at han ikke skulle sende meg til etikkavdelingen. Han fikk sine andre underordnede til å være med på dette og si at jeg hadde "myk hud" etc. Jeg rapporterte denne oppførselen, men ingenting skjedde fordi avdelingen vår, som Wayne var sjef for, produserte mye. Reglene fra L. Ron Hubbard sier at personer ikek kan få problemer hvis de har "god statistikk" (leverer gode resultater). På et tidspunkt var den noen som "så på situasjonen", men ingenting ble gjort.

33. Mens jeg jobbet i datavdelingen var en av mine oppgaver å hente inn statistikk ukentlig fra hele verden, og å samle dem og produsere grafer av dem på data. Det var ca 300 organisasjoner, og jeg måtte få hver av dem til å rapportere inn mellom 50 og 200 statistikker ukentlig. Hver torsdag måtte vi få dette gjort, og vi måtte bli på jobb til kl 03 om natten. Vi fikk kun 5-10 minutter for å spise lunsj og middag, hvis noe i det hele tatt. Hver uke var det naturligvis noen organisasjoner som var forsinket eller manglet rapporter, og hver uke ble jeg kontaktet av personale ved en organisasjon kalt CMO International på et slags "instant messaging"-system. Meldingene ble hissigere og hissigere etter hvert som dagen gikk og rapporter uteble. Hvis de ble virkelig forbannet ringte de til oss. Jeg måtte sitte og svare på spørsmål om hvor rapportene var fra kl 08 om morgenen til kl 21 om kvelden. Jeg ble fortalt ting som "You are fucking counter-intention", "Du hindrer disse rapportene i å komme inn" og andre lignende uttrykk hvis noen av rapportene var forsinkede. De ringte også til min overordnede og meg og skrek og bannet til oss. Skriking og banning er den vanlige måten overordnede bruker for å få sine underordnede til å gjøre ting i Sjøorganisasjonen. Jeg ble skreket og bannet til jevnlig mens jeg var i Sjøorganisasjonen.

34. Mens jeg arbeidet i Sjøorganisasjonen ble en serie av regler implementert av ledelsen. Da jeg hadde vært der i et par måneder, laget vår sjef ("Commanding Officer") en ny regel som sa at ingen hadde lov til å forlate bygningen uten hennes tillatelse. Så ble jeg fortalt at jeg ikke fikk lov til å treffe min far eller spise middag med ham uten en spesifikk grunn og spesialtillatelse. Etter omkring et år ble vi fortalt at vi ikke hadde lov til å spise noe annet sted enn i bygningen, og heller ikke spise annen mat enn den vi ble gitt. Vi fikk ikke lov til å gå ut for å spise pizza i nærheten, ei heller noe annet. Etter ca tre år ble vi også fortalt at vi ikke fikk lov til å bruke søndagsmorgenene til noe annet enn å vaske klær, som å treffe familiene våre eller andre ting.

35. På denne tiden ble an ny regel iverksatt som sa at ingen kunne foreta eller motta private telefonsamtaler uten tilstedeværelse av en person fra etikk- og sikkerhetsavdelingen. Private samtaler ble ikke satt over til oss, og det ble hver dag laget en liste over innkommende private samtaler. Denne listen ble sendt til ledelsen ved Det religiøse teknologisenteret, slik at de kunne overvåke hvem som ble "påvirket".

36. Telefonsamtalene fra min far ble sjelden satt over til meg, og jeg fikk isteden en lapp 2-3 dager senere med beskjed om at han hadde ringt. Jeg måtte gå og gjemme meg i en telefonkiosk for å kunne ringe ham. 1. juledag fikk vi ikke lov til å reise med familien vår eller foreta noe annet enn den planlagte turen med mindre vi hadde spesialtillatelse - søknad om dette ble noen ganger avslått.

37. Ca ni måneder før jeg forlot organisasjonen ble jeg fortalt at jeg aldri fikk treffe min far igjen med mindre jeg jobbet med å få ham tilbake til Sjøorganisasjonen.

38. Vi ble også tvunget til å fylle ut skjemaer hvor vi måtte oppgi alle gaver vi hadde mottatt fra familiemedlemmer, hvem vi snakket med og enhver vi kjente som hadde forlatt Sjøorganisasjonen. Enhver vi snakket med, familie eller venner, som enten hadde forlatt scientologien, ga oss gaver eller penger, eller som forsøkte å få oss til å ta fri fra jobben, ble kalt "ytre påvirkninger". Vi ble beordret til å enten "håndtere" dem eller kutte kontakten med dem fullstendig.

39. Personalet ble også tvunget til å øve på å håndtere familiemedlemmer som spurte hvordan det gikk med dem etc. Jeg ble instruert til å lyve for min far og si til ham at jeg gikk på skolen, og at jeg ikke hadde lange arbeidsdager.

40. Hvis noen av personalet havner i problemer ble de satt til "lower conditions". Dette innebar å utføre formularer og gjøre bot etc. En ny regel som utkom etter at jeg hadde vært der et års tid sa at personale som var i "lower conditions" måtte sitte i branntrappen eller søppelrommet når de skulle spise. De måtte også gjøre bot i opptil 40 timer på fritiden sin, som var i spisepausene eller etter kl 2230 på kvelden. Jeg måtte selv spise i trappeoppgangen og gjøre bot i timevis i sovetiden eller spisepausene mine. Vi fikk heller ikke lov til å se på TV, og alle som hadde TV eller videospiller fikk dem konfiskert. De ble kun tilbakelevert hvis man hadde en fridag og ønsket å se en film.

41. I de nesten fem årene jeg var i Sjøorganisasjonen fikk jeg aldri fri sammen med min mann, unntatt to dager; da vi giftet oss og 1. juledag. Jeg fikk selv kun 10-15 dager fri på de fem årene jeg arbeidet der.

42. Omkring 1 1/2 år før jeg forlot organisasjonen ble en ny regel iverksatt. Denne sa at dersom man ble gravid måtte man enten ta abort, noe man ble forsøkt presset til, eller forlate organisasjonen. Regelen hadde tidligere vært at man ved graviditet enten måtte ta abort eller bli sendt til en liten og problemfylt organisasjon hvor man måtte kjempe for seg selv og sitt barn. Jeg måtte håndtere de i personalet som var uenige i denne regelen. Jeg var selv uenig i regelen fordi jeg ønsket meg barn, og jeg var blitt fortalt at jeg kunne få barn da jeg ble rekruttert. Jeg sa imidlertid ingenting av frykt for å få problemer.

Jeg kom til et punkt hvor jeg hadde selvmordstanker fordi jeg var så ulykkelig, men jeg fortalte aldri noen fordi jeg ville ha fått store problemer og blitt sett ned på.

43. I september 1997 døde min bestemor i England. Jeg overbeviste mine overordnede om at jeg måtte få reise til begravelsen i England. De ville ikke at jeg skulle dra, men ga seg til slutt og innvilget en åtte dagers permisjon. Da jeg returnerte innså jeg at jeg ikke lenger orket å skulle være adskilt fra familien min. Jeg bestemte meg for å bli gravid. Grunnen til dette var at jeg, dersom jeg bare dro, ville tvinges til å utføre hardt arbeid og gjøre "skriftemål" i 6-12 måneder, i tillegg til å bli kalt et "forfalt vesen" av resten av personalet. Jeg ble gravid i januar 1998, og 23. februar 1998 dro jeg uten tillatelse, satte meg på et fly og reiste for å bo med min tante og onkel i England. Til da var det ingen som visste at jeg var gravid, og jeg var svært syk og måtte komme meg bort. Mine overordnede i scientologiorganisasjonen truet med å erklære meg SP, slik at familien min aldri mer ville snakke med meg, dersom jeg ikke kom tilbake for å gjøre skriftemål. Min mor, som fremdeles er i Sjøorganisasjonen, ringte meg kontinuerlig for å si at jeg skulle ta abort og komme tilbake.

44. Jeg returnerte 1. april 1998. Jeff Porter fortalte meg at jeg umiddelbart ville bli erklært SP dersom jeg dro igjen. Jeg sa til sikkerhetspersonellet at jeg ville bo med min far og komme inn hver eneste dag for å gjøre skriftemål, og forklarte at jeg trengte tilstrekkelig ernæring, noe de ikke kunne gi meg. De fortalte meg at jeg måtte bo i deres fasiliteter, ellers ville jeg bli satt under en "non-enturbulation"-ordre. Dette ville bety at jeg, hvis jeg skapte mer problemer (f.eks. nektet å bo i deres fasiliteter), ville bli erklært SP.

Jeg gikk da med på å bo der i fire dager, som var tiden skriftmålene mine skulle ta. Sikkerhetssjefen skrev et brev til meg, hvor han sa at jeg kunne bo hos min far dersom skriftemålene tok mer enn fire dager.

...do continue - please mark the sections you plan to translate to avoid double work...

45. Four days later I was not done, but I was told that they had only written the letter to get me to stay in the berthing and that it was not valid. Therefore, I had to continue to stay in Sea Org berthing and eat micro waved meals even though I was suffering from morning sickness. I had to sleep on the floor in a small room while waiting for my confessionals. I was there for 1 month.

46. It took a lot less time for me to leave because they didn't want any of the other staff to know I was pregnant, so they were trying to get me out quick. A staff member from the Religious Technology Center (The Sea Org's highest organization) came up to me one day while I was in the process of routing out and asked me what I was doing. I told him that I was pregnant and leaving and he said to me "Oh, too late for an abortion?" I personally knew of three other girls who got pregnant and were convinced to get abortions.

One was my sister-in-law who was 16 weeks pregnant when she was convinced to abort her child although she was strongly against it. My mother told my sister and I that it was good that she got an abortion.

47. Another thing I had to do before being allowed to leave was sign an affidavit stating that I thought Scientology and the Sea Org were great and that I was leaving because I couldn't confront bad things I had done. I was told I could not leave without signing this document and that if I did leave before signing, I would be declared a suppressive person. I signed it knowing that it was not legal as it was signed under duress. It was the standard policy to make anyone who left the Sea Org sign such an affidavit and if you didn't agree to what they wrote in it, you were sent in for more confessionals and ethics handlings until you did.

48. For the first few months after I left, I was called to come back in several times to answer questions for investigations. I was threatened if I wouldn't come in.

49. When I left, I was given a bill totaling $89,000 for auditing and courses that I had done while I was in the Sea Org. I have been called approximately 10 times by various staff members including Bob Diskin and Renee Norton pressuring me to send them money to pay this bill. I have been sent about 20 letters on this subject.

50. When I was about 8 months pregnant, my ex-husband wrote me a letter and told me that he had decided that he did not want to have anything to do with our daughter when she was born. He stated that it was because he had to dedicate all his time to the Sea Organization. When my daughter was 6 months old, I wrote to him and told him that I needed him to figure out a way to pay child support, as I was not able to support our daughter. He didn't reply for 6 months, but told his parents to stop seeing our daughter. They had been seeing her every other weekend up until that point and then I stopped hearing from them. They, too, are Scientologists. I ended up giving up trying to get child support from my ex-husband.

I declare under penalty of perjury under the laws of the United States of America and the state of Florida that the foregoing is true and correct.

Executed in Clearwater, Florida this 24th day of January 2001.

Astra Woodcraft